Innlegg av Sølvi Elise

Alt du trenger å vite om akustikk for sangere

Alt du trenger å vite om akustikk

Akustikk

Stemmens akustikk - inni og utenfor kroppen

Vi har to grunnleggende forskjellige forutsetninger som vi må ta hensyn til når vi prater om akustikk. Det ene er det som skjer inne i kroppen, og det andre er det som skjer utenfor. Denne artikkelen tar for seg det som skjer inne i kroppen. Er du mer interessert i det som skjer utenfor, kommer det etterhvert en artikkel om dette også.

Stemmeproduksjon

Lyd er vibrasjon. Våre stemte lyder oppstår gjennom lufttrykkets møte med stemmebåndene. Lyden utvikler seg siden på vei oppover i ansatsrøret (se i margen). Tungen, strupens indre og ytre muskulatur, ganen og alle hulrom inne i oss kan manipuleres, og påvirker den lyden som kommer ut og som vi til slutt hører. Hva slags brusk og ben vi har påvirker også den klangen vi produserer.

Svingninger

Vår stemmelyd er uendelig mange små luftpartikler som settes i sving i kontakt med stemmebåndene. Disse møtene er lynraske og kan måles som svingninger. Når vi produserer jevne, periodiske svingninger oppstår toner, når vi produsererer ujevne, aperiodiske svingninger, oppstår uregelmessige støylyder.

spektrogram lyd stoy

Bilde: Bildet viser et spektrogram, en visualisering av lyd. Spektrogrammet viser først en tone med periodisk svingning, så støylyd med aperiodiske svingninger, så tone, så støy igjen.

Frekvens og amplitude

Når vi i akustikken snakker om frekvens handler det om svingningens hurtighet. En svingnings frekvens måles i antall svingninger per sekund. Det er dette som måles i Hertz, hvor 1 Hz = 1 svingning per sekund. En lav tone har få svingninger per sekund, en høy tone har mange. For eksempel, kammertonen A, altså den A-en som er midt på pianoet, er på 440 Hz. Øret vårt kan oppfatte frekvenser fra rundt 20 Hz - 20 000 Hz.

Amplitude er et mål for lydens fysiske styrke, lydtrykket økes når amplituden blir større. Det som gjør det hele litt forvirrende, er at øret ikke kun oppfatter lyd på grunn av lydtrykket, men også basert på frekvensen. Øret er mer følsomt for noen frekvenser enn andre, høye frekvenser har fordel over lave. Når vi synger kan vi manipulere klangfargen, slik at lyden oppfattes sterkere av øret, uten at vi selv opplever at vi jobber hardere. Det er dette vi gjør når vi produserer lyden som i Norge populært kalles twang.

Klangfarge

I tillegg til frekvens og amplitude har altså klangfarge innvirkning på stemmelyden. En helt ren svingning, kaller vi sinustone, den høres slik ut:

Lytteeksempel sinustone:

Sinustone 440Hz     

De fleste lydene vi produserer er dog satt sammen av flere svingninger. Fordi at de fleste klingende lyder vi produserer er sammensatt av flere svingninger, prater vi om at alle de periodiske svingningene vi produserer kan deles opp i mindre bestanddeler- deltoner. Den laveste frekvensen kaller vi grunntone. De påfølgende kaller vi overtoner. 2. deltone er dobbelt så høy som grunnfrekvensens, 3. deltones frekvens er 3 ganger så høy som grunnsvingningen osv. Overtonene kan vi få øye på gjennom å bruke et spektrogram.

Resonans

Resonans er gjenklang. Et hvert svingedyktig system har en egenfrekvens. Noen frekvenser gir større energi enn andre, og dermed større resonans. De forskjellige språklydene våre karakteriseres ved å ha forskjellige resonansfrekvenser. Disse kalles også formanter. Hver eneste lyd har sitt spesielle svingningsmønster, avhengig av ansatsrørets form. For eksempel har en i et helt annet mønster enn en a. De to første formantene bestemmer hvilken vokal vi produserer. Hvordan vi artikulerer bestemmer resonansen. Derfor kalles mange ganger den øverste delen av stemmeapparatet for resonator. Fordi vi kan gjøre endringer i ansatsrøret, vil en klangfarge aldri være absolutt, men helt avhengig av hvordan vi gjør endringer i resonanserommene.

Oppsummering av den indre akustikken

Akustikk kan mange ganger virke komplisert, men kort oppsummert produserer vi lyd gjennom å manipulere:

1. Luftstrømmen.

2. Stemmebåndenes vibrasjon, som bestemmer grunnfrekvensen.

3. Resonans i ansatsrøret, som gir klangfarge.

Klarer du å skille på disse tre og se hvordan de påvirker hverandre, og stemmen som helhet, er du på god vei til å få en oversikt over din egen stemmes klang.

 


Les mer:

Vil du lære mer om akustikk? Her er noen gode hjelpere på veien: Sundberg, Johan: Röstlära. Fakta om rösten i tal och sång (2001) Rørbech, Lone: Stemmebrukslære. (2009)

Prøv en stemmesynth:

https://dood.al/pinktrombone/

Lag ditt eget spektrogram:

http://www.oxfordwaveresearch.com/products/spectrumviewapp/

Ansatsrøret: Med ansatsrøret mener vi alt som befinner seg mellom stemmebåndene og leppene.

 

 

 

 

Ansatsrøret: Med ansatsrøret mener vi alt som befinner seg mellom stemmebåndene og leppene.

bilde av strupe

8 essensielle deler av strupehodet du bør kjenne til

En gang i halvåret går jeg gjennom alle papirene mine, og forsøker å sortere litt. I løpet av en termin kan noter, sangteknikkpapirer, oppvarmingsøvelser og andre papirer havne på avveie, så da er det greit å ta i et tak og rydde litt. I løpet av dagens lille sorteringsøkt dukket det opp noen forenklede anatomiske tegninger, som jeg ville dele med dere. Da jeg først begynte å interessere meg for sangteknikk, syntes jeg at det var vanskelig å finne enkle og oversiktige anatomiske figurer – kanskje er det andre som deler den erfaringen med meg?

Her er i alle fall fire innscannede tegninger:

strupehodet, stemmebånd, svelg, tverrsnitt

 

strupehode, tverrsnitt, larynx

 

De 8 essensielle delene som det er viktig å forstå funksjonen av er:

  1. Strupelokket og strupelokkets lukkemuskulatur
  2. Skjoldbrusken
  3. Ringbrusken
  4. Pyramidebruskene
  5. Stemmebåndene
  6. De falske stemmebåndene
  7. Velum
  8. Tungen

Alle disse delene er det viktig å kjenne til, og de vil bli grundig gjennomgått i en ny serie her på bloggen. En etter en vil de bli forklart med et så lettfattelig språk som mulig. Så følg med fremover.

Hva Estill Voice Training er (og ikke er)

Hva Estill Voice er:

Estill Voice Training er et knippe undervisningsverktøy som jeg benytter meg mye av i når jeg underviser i sang.

Estill er kjent blant sangere, skuespillere, talere og logopeder verden over. Særlig i musikalkretser har den fått fotfeste, og den er implementert i undervisningen blant annet på Royal Acadamy of Music i London, Boulders College ved Colorado University og blant mange stemmebrukslærere og sangpedagoger både på West End og Broadway. I Skandinavia utdannes det Estillpedagoger gjennom et nettverk av lærere knyttet til, og sertifisert gjennom Estill Voice International. Både på Bårdar i Oslo, Kulturama i Stockholm og på Danscentrum i Göteborg finnes det pedagoger som benytter seg av Estill Voice Training.

Den grunnleggende filosofien som Jo Estill, grunnleggeren av metoden, arbeidet etter, er at alle har en vakker stemme, man må bare lære seg å bruke den! Gjennom Estill Voice Training lærer man seg:

  • å avmystifisere stemmen som instrument,
  • å få tillit til sin egen stemme,
  • å minske nervøsitet ved opptredener,
  • å få redskaper for variasjon,
  • å få kontroll over sitt eget instrument,
  • å få en balanse mellom det å ha en sunn stemme, og estetisk frihet.

Den beste måten å sette seg inn i Estill´s univers på, er å melde seg på et kurs! Estill Course Instructors kommer til større skandinaviske byer med jevne mellomrom, følg med her for mer informasjon, eller ta kontakt med meg for detaljer om når neste kurs er.

Hva Estill Voice ikke er:

Estill Voice Training har sine begrensninger, som alt annet. Det er, som navnet tilsier, en treningsmetode. Jo Estill hentet mye inspirasjon fra kunstløp da hun bygget opp systemet sitt, og det bærer det ennå preg av. Det er systematisk, metodisk og detaljorientert og supert for å lære seg å isolere stemmelyder og for å få kontroll over instrumentet. Selve musiseringen og kunsten derimot, må man lære andre steder. Mange sangpedagoger i dag tar et kurs i «en eller annen metode», og får via dette større selvtillit til å undervise i genre som de ellers ikke er komfortable med. Det er flott at det finnes videreutdanning, men det er viktig å holde tunga rett i munn når man skal undervise – og motta – undervisning: er det teknikk, eller er det stil og genre man er interessert i? Er svaret at man er interessert i både teknikk og stil, er det lurt å gå til en pedagog som kan dokumentere at man faktisk selv har lang erfaring innen den stilen man underviser i. Merk at jeg nå prater om undervisning av voksne, til dels viderekomne elever. Unge elever har godt av å teste mange ting med stemmen sin, og da er det viktigst at pedagogen kan instrumentet og kan veilede dem frem til en god grunnteknikk, ikke nødvendigvis låse elevene i en genre.


Mer om Estill:

https://www.estillvoice.com/

http://voicecenterwestmark.com/

http://dortehyldstrup.dk/

https://www.facebook.com/estillinorge/?fref=ts

https://www.facebook.com/estillvoice/?fref=ts

 

Kunsten å trekke kruttsterk ingefærte.

Når immunforsvaret klapper sammen, og kroppen blir invadert av mystiske virus vil man gjerne kjempe tilbake.

En metode som jeg ofte benytter meg av, særlig om jeg har vondt i halsen og hoster, er å brygge en dundersterk ingefærte.

  1. Ingredienser: Fersk ingefær, fersk timian, honning.
  2. Skjær eller riv ingefæren i tynne skiver, jeg bruker en mandolin, men rivjern fungerer også fint.
  3. Skjær så du har en neve eller to med ingefær.
  4. Ha alle ingrediensene i en tekanne eller kjele. Jeg brukte ca. en halv potte med timian, og en spiseskje honning.
  5. La teen trekke i 20 minutter.
  6. Et voilá! Teen er servert!

 

Vanndamp_ Photo by Cater Yang

Hvordan vanndamp kan være din venn i nøden

At det er bra å drikke vann burde ikke være noen nyhet for sangere, men det finnes også andre måter å benytte seg av vann på, for eksempel gjennom å lage seg en skikkelig vanndampskur.

Ved forkjølelse kan en god gammeldags vanndampskur virke lindrende. Det kan også virke slimløsende og gi fuktighet til en uttørket strupe.

Pass på at du gjør dette uten sminke på, ellers kan fort bli litt sølete!

Slik gjør du:

  1. Kok opp ett-par liter vann.
  2. Hell vannet over i en bolle som er litt større enn ansiktet ditt.
  3. Sett deg med hodet oppi bollen, pass bare på at du ikke brenner nesa på det kokhete vannet…
  4. Legg ett håndkle over bollen og hodet, så lekker ikke vanndampen ut.
  5. Pust inn vanndampen. Det føles litt som om man befinner seg i en varm badstue.
  6. Om det blir for varmt, ta deg en liten pause.
  7. Hold på så lenge du orker, eller til vannet kjølner.

Som bonus er en skikkelig vanndampskur også bra for huden!

Lykke til!