Akustikk
Stemmens akustikk - inni og utenfor kroppen
Vi har to grunnleggende forskjellige forutsetninger som vi må ta hensyn til når vi prater om akustikk. Det ene er det som skjer inne i kroppen, og det andre er det som skjer utenfor. Denne artikkelen tar for seg det som skjer inne i kroppen. Er du mer interessert i det som skjer utenfor, kommer det etterhvert en artikkel om dette også.
Stemmeproduksjon
Lyd er vibrasjon. Våre stemte lyder oppstår gjennom lufttrykkets møte med stemmebåndene. Lyden utvikler seg siden på vei oppover i ansatsrøret (se i margen). Tungen, strupens indre og ytre muskulatur, ganen og alle hulrom inne i oss kan manipuleres, og påvirker den lyden som kommer ut og som vi til slutt hører. Hva slags brusk og ben vi har påvirker også den klangen vi produserer.
Svingninger
Vår stemmelyd er uendelig mange små luftpartikler som settes i sving i kontakt med stemmebåndene. Disse møtene er lynraske og kan måles som svingninger. Når vi produserer jevne, periodiske svingninger oppstår toner, når vi produsererer ujevne, aperiodiske svingninger, oppstår uregelmessige støylyder.
Bilde: Bildet viser et spektrogram, en visualisering av lyd. Spektrogrammet viser først en tone med periodisk svingning, så støylyd med aperiodiske svingninger, så tone, så støy igjen.
Frekvens og amplitude
Når vi i akustikken snakker om frekvens handler det om svingningens hurtighet. En svingnings frekvens måles i antall svingninger per sekund. Det er dette som måles i Hertz, hvor 1 Hz = 1 svingning per sekund. En lav tone har få svingninger per sekund, en høy tone har mange. For eksempel, kammertonen A, altså den A-en som er midt på pianoet, er på 440 Hz. Øret vårt kan oppfatte frekvenser fra rundt 20 Hz - 20 000 Hz.
Amplitude er et mål for lydens fysiske styrke, lydtrykket økes når amplituden blir større. Det som gjør det hele litt forvirrende, er at øret ikke kun oppfatter lyd på grunn av lydtrykket, men også basert på frekvensen. Øret er mer følsomt for noen frekvenser enn andre, høye frekvenser har fordel over lave. Når vi synger kan vi manipulere klangfargen, slik at lyden oppfattes sterkere av øret, uten at vi selv opplever at vi jobber hardere. Det er dette vi gjør når vi produserer lyden som i Norge populært kalles twang.
Klangfarge
I tillegg til frekvens og amplitude har altså klangfarge innvirkning på stemmelyden. En helt ren svingning, kaller vi sinustone, den høres slik ut:
Lytteeksempel sinustone:
De fleste lydene vi produserer er dog satt sammen av flere svingninger. Fordi at de fleste klingende lyder vi produserer er sammensatt av flere svingninger, prater vi om at alle de periodiske svingningene vi produserer kan deles opp i mindre bestanddeler- deltoner. Den laveste frekvensen kaller vi grunntone. De påfølgende kaller vi overtoner. 2. deltone er dobbelt så høy som grunnfrekvensens, 3. deltones frekvens er 3 ganger så høy som grunnsvingningen osv. Overtonene kan vi få øye på gjennom å bruke et spektrogram.
Resonans
Resonans er gjenklang. Et hvert svingedyktig system har en egenfrekvens. Noen frekvenser gir større energi enn andre, og dermed større resonans. De forskjellige språklydene våre karakteriseres ved å ha forskjellige resonansfrekvenser. Disse kalles også formanter. Hver eneste lyd har sitt spesielle svingningsmønster, avhengig av ansatsrørets form. For eksempel har en i et helt annet mønster enn en a. De to første formantene bestemmer hvilken vokal vi produserer. Hvordan vi artikulerer bestemmer resonansen. Derfor kalles mange ganger den øverste delen av stemmeapparatet for resonator. Fordi vi kan gjøre endringer i ansatsrøret, vil en klangfarge aldri være absolutt, men helt avhengig av hvordan vi gjør endringer i resonanserommene.
Oppsummering av den indre akustikken
Akustikk kan mange ganger virke komplisert, men kort oppsummert produserer vi lyd gjennom å manipulere:
1. Luftstrømmen.
2. Stemmebåndenes vibrasjon, som bestemmer grunnfrekvensen.
3. Resonans i ansatsrøret, som gir klangfarge.
Klarer du å skille på disse tre og se hvordan de påvirker hverandre, og stemmen som helhet, er du på god vei til å få en oversikt over din egen stemmes klang.
Les mer:
Vil du lære mer om akustikk? Her er noen gode hjelpere på veien: Sundberg, Johan: Röstlära. Fakta om rösten i tal och sång (2001) Rørbech, Lone: Stemmebrukslære. (2009)
Prøv en stemmesynth:
Lag ditt eget spektrogram:
Ansatsrøret: Med ansatsrøret mener vi alt som befinner seg mellom stemmebåndene og leppene.
Ansatsrøret: Med ansatsrøret mener vi alt som befinner seg mellom stemmebåndene og leppene.