Hvordan øve fornuftig

Gjør øvelse mester?

Øving er noe jeg bruker mye tid på. Både å faktisk øve, men også å tenke på og reflektere over hva god øving er, og hva som skal til for å bli bedre på noe. Den som har forsket aller mest på hvordan man blir skikkelig god, er en svensk-amerikansk psykolog og forsker som heter Anders Ericsson. Han har studert det han kaller "expert performers" innen forskjellige felt, og analysert hva som kjennetegner disse, og om de har noen fellestrekk.

Et av feltene der det finnes mange "expert performers", er blant klassiske musikere. Derifra har den noe sleivete 10 000-timersreglen kommet fra; det at man må øve i 10 000 timer for å blir skikkelig bra på noe. Anders Ericsson selv, dementerer denne reglen på det sterkeste, ettersom at han mener at det bare er noe journalisten Malcom Gladwell, som populariserte reglen, har misforstått Ericssons datasett. Derfor er dette siste gangen jeg nevner 10 000-timersreglen også.

Viktigere er det å nevne at det tar tid å opparbeide seg nye ferdigheter. Den gode nyheten er at, avhengig av hvor du er nå, hvordan du bruker tiden din, og hvilke mål du ønsker å nå, er det fullt mulig for deg, uansett alder eller tidligere ferdigheter, å se progresjon og lære seg nye ting.

Så hvordan går man frem, egentlig? Resten av denne artikkelen tar for seg hvordan du kan bli bedre til å gjøre det du ønsker å gjøre, uavhengig om det handler om sang eller ikke.

Who are you?

Først og fremst: Hvorfor har du lyst til å forbedre deg? Hva er det som gjør at du kunne tenke deg å jobbe mer med stemmen? Skriv gjerne en liste med målsettinger, bakgrunnsinformasjon, hvilke utfordringer du føler at du har, hvor mye tid du har mulighet til å sette av, og hva du ønsker å oppnå.

Du kan være så konkret eller abstrakt du vil, svarene på disse spørsmålene er for dine øyne, og er til for å klargjøre for deg hva det er du ønsker å lære.

Teacher

Det neste du bør gjøre, er å oppsøke en relevant, kompetent og inspirerende lærer som kan hjelpe deg med det du ønsker å bli bedre på. Jeg har tidligere skrevet et innlegg som handler om hva man bør tenke på når man velger lærer, så les gjerne det først, og kom så tilbake hit.

En god lærer kan hjelpe deg med ting du ikke visste at du trengte, og kan gi deg konkrete redskap for å komme raskere fremover fra der du er.

Patience

Det å mestre nye ferdigheter krever mye tid. Det tar tid å øve, men det tar også mye tid å endre kroppens vante rutiner og vaner. Derfor trenger vi mange ganger også å sette av endel tid til både å hvile, og å gjøre andre ting enn det som har med sang å gjøre. Det krever tålmodighet, men om du fører en loggbok, eller spiller inn øvelsene dine, vil du etterhvert se at det stadig vekk skjer nye ting, og at progresjonen faktisk er der.

The Rain in Spain

Selve øvingen, hvordan du øver, og hvor mye du øver er det aller mest sentrale for å få til en god progresjon. Det er mange veier til rom, og helt avhengig av hvilke målsettinger du har, trenger du forskjellige typer av øvingsrutiner. Det som dog er generelle regler er at det lønner seg å øve i avgrensede intervaller som er godt forberedt og der du gir øvingen ditt fulle fokus. Evaluering av hver økt er også vesentlig for å vite hvor du skal starte opp igjen neste gang.

Skills

Man skal ikke hvile på sine laurbær heter det. Det gjelder også når det kommer til det å skape progresjon. Kroppen lengter alltid etter stadiet som kalles homeostasis - som i korthet betyr at den ønsker å være i balanse. Når vi lærer nye ting, utsetter vi oss selv for det motsatte av homeostasis, og derfor kan det føles ubekvemt og slitsomt. Dog, så fort vi har inkorporert de nye ferdighetene, er det viktig å sette nye mål, slik at vi alltid er i utvikling helt til vi har nådd det målet vi har satt oss. Ofte endres målet underveis, og for mange blir det å utvikle seg selve målsettingen.

Just My Imagination

En av de viktigste komponentene som Ericsson fant hos sine ekspertutøvere, var evnen til å skape det han på engelsk kaller "mental representations". Vi lager altså mentale veier og spor, som gjør at vi kan finne system og mening der det tidligere ikke fantes noen. Et eksempel på dette kan være hvordan vi setter sammen noter til intervaller, og intervaller til melodier. Et annet eksempel er hvordan vi lærer oss tekst utenat gjennom å skape et indre bilde av handlingen i en tekst. Et tredje eksempel er hvordan handlingen i sangen kan støttes gjennom å ha et tydelig bilde av dynamikken i sangen; hvor høydepunktet er, hvor er sangen på sitt svakeste, hvordan starter og slutter vi. Erfarne utøvere har mange flere, og mer komplekse mentale representasjoner enn det amatører har. Derfor er det viktig å jobbe med å utvikle dette, i tillegg til de mer konkrete tingene vi ellers har fokus på.

Joy in Repetition

Det siste punktet det er viktig å huske er å evaluere. Jeg har nevnt at det kan være lurt å skrive loggbok, og å spille inn øvelsene, men hvis man ikke går tilbake og aktivt reflekterer over det man har loggført, hjelper det ikke det minste. Det å kunne se seg selv utenfra kan mange ganger være vanskelig, og jo mindre erfaring man har, jo vanskeligere kan det være. For mange er det derfor en god idé å få hjelp med hvordan man kan evaluere seg selv. Det er i denne sammenhengen viktig å huske, er at man ikke egentlig evaluerer om man bare spør læreren sin "Hva syns du?" Hva læreren "syns" er egentlig ikke så relevant i den sammenhengen. Det er mye viktigere å opparbeide seg ferdigheter til å "synse" selv. Man kan få hjelp fra læreren, den kan stille spørsmål som får deg til å tenke, eller oppfordre deg til å evaluere din egen sang, for så å komme med ideer om hvordan du kan gå videre. Når du har fått til en god evaluering av det du gjør, kan du begynne fra punkt én igjen, og repetere. Forhåpentligvis finner du mye glede i det du gjør, og denne runddansen blir noe du ser frem imot og trives med. For skal vi holde på med sang, er det viktig å huske at det jo er noe vi gjør fordi vi liker å holde på med det. Hvis det kun føles som en byrde, bør noe endres på veien.

Lykke til med øvingen!