Hvordan øve når alle andre vil se på Netflix

Av Sølvi Elise | 25. januar 2021
Caption: Kan man øve på sang uten å synge?
woman breathing, book, pen and headphones, woman practicing yoga

1.5 millioner nordmenn er igjen henvist til å holde seg mest mulig hjemme, og om det ikke var krevende nok å legge inn øvingsøkter fra før av, blir det jo ikke akkurat lettere av å måtte være hjemme hele tiden, og å vite at alle rundt deg også er hjemme. Hele. Tiden. Dette gjelder jo særlig når det du øver på er å synge stort og høyt. Derfor har jeg satt sammen en smørbrødliste med mine beste råd og tips til deg som gjerne vil ha øvingsprogresjon selv om du bor i lettveggskollektiv med fem andre som heller vil spille dataspill og se på Netflix.

1. Hold deg i form. Jeg vet, det er lettere sagt enn gjort. Uansett er rådet: hold deg i gang – enten det er styrketrening, å jogge en tur, eller mer avspennende treningsformer som pilates og yoga – få inn en økt med fysisk aktivitet om dagen. Det vil kroppen og dermed stemmen takke deg for!

2. Øv på tekst. Å øve sangtekster separat fra melodien har mange fordeler. For det første gjør det at de lagres «for seg selv» i hukommelsen,  ikke bare «sammen med melodien». Dermed øker det sjansen for at du husker dem i et avgjørende øyeblikk. For det andre kan det gi deg en dypere forståelse av sangen om du pugger tekst og frigjør den fra både rytme og melodi. Flere forslag: Hvordan kan du eksperimentere med betoning? Hva skjer med frasene om du gjør om på pustemønsteret? Skriv ned teksten for hånd helt til den sitter av seg selv.  Har du problemer med å sovne? Bruk tekstpugg som det siste du gjør om dagen – prøv å huske en tekst utenat i steden for å telle får. Det kan være en veldig effektiv måte å sovne på.  Tenk, alt dette kan du gjøre – helt uten å lage en lyd.

3. Pust. Er det en ting som er gjennomgående bra å trene på så er det å være i harmoni med sin egen pust. Det gjeder både for hvordan du bruker luftstrømmen når du synger, og hvordan du kan jobbe med pusten for å roe ned kroppen dersom du, la oss si, er urolig for fremtiden. Husk bare på at å jobbe med sangluftstrømmen ikke nødvendigvis er det samme arbeidet som å jobbe med stressmestringspust.

4. Sirene. Altså ikke bæ-bu, men det å synge med en så liten og tynn, dog tett* klang, for eksempel på -ng at naboen ikke hører et pip. Dette aktiverer kroppen som om du skulle synge «ordentlig», men produserer en skånsom og tettende lyd som du kan bruke både for å synge skalaer, og for å øve fraser og hele sanger.

5. Mime! Jeg vet, det kanskje virker litt underlig, men min tese er at dersom du går «all in» i mimingen, aktiverer du veldig mange av de musklene som ville jobbet når du synger, og dermed får du lagt inn en effektiv stemmetrening, selv uten å lage en lyd. Dette krever en viss kroppsbevissthet dog, så føles det anspent, er kanskje ikke dette øvelsen for deg.

 

 

 

 

6. Diksjon. Hvorfor ikke spesialisere seg litt når man først holder på? Diksjon kan trenes opp uten å lage så mye lyd, ord formes med tungen, ikke kjeven, og øvelser som handler om å trene opp en god diksjon kan hjelpe deg langt på vei bort fra kjevespenninger og annet rusk. Igjen handler det her om å øke kroppsbevisstheten og å finne en god funksjon for å produsere tydelig teksting uten overartikulasjon.

7. SOVT. Neida, jeg har ikke feilstavet at du skal sove. Selvom søvn også er bra for deg. SOVT står for semi-occluded-vocal-tract, og er et samlebegrep for øvelser som er supre for å bygge et sunt og effektivt stemmeapparat. En klassiker som også er veldig tyst, er å jobbe med det som på fancyspråk heter fonasjon i rør, og som involverer et plast/glass/silikonrør og en vannflaske. Dette er en effektiv og skånsom stemmetrening som ofte blir brukt i rehabilitering av skadede stemmer, men som også er bra for å trene opp friske stemmer. Pass bare på at dersom du gjør dette, bør du ha fått opplæring i det av noen som kan det, ettersom at om du gjør det feil, kan det gjøre vondt verre. Det vil si: kan du det fra før: topp, har du aldri gjort det før, ikke begynn akkurat nå uten konsultasjon med en profesjonell.

8. Balanse. Enten det handler om å balansere på et ben i kriger 3 eller om du benytter deg av et balansebrett, så er det å øve på pust og sang mens du trener balanse utrolig effektivt for å jobbe opp en god aktivitet i kjernemuskulaturen som vi trenger når vi synger.

9. Hør på musikk. Utfordre deg selv til å høre på annerledes musikk enn det du pleier. Det finnes utrolig mye gøy der ute,  og det er mange spennende måter å bruke stemmen på. Hør på noe du ikke pleier å høre på, og prøv å analysér hva de gjør med stemmen. Kan du gjenskape det i din stemme?

10. Syng ute. Gå ut til havet, eller ut i skogen og syng der. Kjenn på akustikken – hvordan er det forskjellig? Hva er det som skiller seg fra når du synger innendørs? Hvordan må kroppen jobbe annerledes enn når du synger innendørs der du bor?

 

 

 

 

Avsluttningsvis: Forsøk å kommunisere med de du bor med om at det å øve er viktig for deg. Kanskje kan dere avtale en timeplan for når det passer at du øver, som også tar hensyn til deres rutiner og tider? Dette gjelder selvfølgelig ovenfor naboer også. Er du redd for å forstyrre naboen, kan det hende at du anspenner kroppen ubevisst, og dermed øver på en ufordelaktig måte. Bedre da å ta en prat med naboen og forklare situasjonen. Hvem vet, kanskje de bare er glad til for at det er litt sang i huset?

 

 

 

Plutselig hjemmekontor?

Av Sølvi Elise | 16. mars 2020
Bilde av oppslagstavle med teksten: Vekommen. Rutiner er bra for deg.

Som frilansende sanger, dirigent og sangpedaog har jeg etter mye prøving og feiling og i løpet av mange år, endelig begynt å få teken på dette med hjemmekontor. Så til alles glede, tenkte jeg å dele denne kunnskapen, sånn at du ikke trenger å bruke den neste måneden på å gjøre de samme feilene som jeg har gjort.

Her er mine 12 topptips for gode rutiner:

  1. Stå opp omtrent til samme tid hver dag. Jeg vet at det kanskje høres enkelt ut, men når det ikke finnes noen  grenser, er det lett å sove for lenge/være oppe for lenge. Hvis vekkerklokka ringer omtrent på samme tidspunkt, uansett uke eller helg, venner kroppen seg til det.
  2. Planlegg dagen din kvelden i forveien. Selv lager jeg en grov skisse søndag kveld for hva som kommer til å skje påfølgende uke, og så fyller jeg ut detaljer fra dag til dag, alt ettersom prosjekter drar ut på tiden, eller tar kortere tid enn man tror.
  3. Apropos prosjekter som drar ut på tiden: ting tar alltid mye lenger tid enn man tror, ikke vær for ambisøs med hva du skal rekke i løpet av en dag. Ha en stor oppgave om dagen, og to-tre mindre som du får gjort, i tillegg til alt annet. Ambisjon er bra, men det er veldig demotiverende med en huskeliste som aldri blir fullført.
  4. Details! Skjemalegg allting, både jobb, fritid og husarbeid, da er det lettere å få dagen til få litt mer preg av rutine.
  5. Ta på deg ordentlige klær. Jeg skjønner at det her med hjemmekontor kan friste til slubbertlivet, men det er faktisk lettere å være produktiv om man ikke har på seg de samme joggebuksene ei uke i strekk. Personlig legger jeg planer for antrekk også hver søndag kveld, så bruker jeg ikke masse tid på hva jeg skal ha på meg hver morgen.Bilde av kalender
  6. Sett en timer. Personlig bruker jeg gratisversjonen av en timer som heter Be Focused. Den lar meg bestemme hvor mange arbeidsøkter jeg vil ha i løpet av en dag, hvor lange de skal være, og hvor lange pausene imellom skal være. Tro det eller ei – dette er helt essensielt, særlig om du er av det mer prokrastinerende slaget.
  7. Slå av ALLE pushvarslinger. Dette kan nok være en skikkelig nøtt å knekke for enkelte, men tro det eller ei: verden overlever selvom du ikke svarer umiddelbart på alle henvendelser.
  8. Noe som leder meg til: blokkér tiden din til det som er viktig. Sjekk epost og sosiale medier til faste tider. Om det er tre ganger om dagen eller hver halvtime er litt avhengig av jobben din, selvfølgelig, men dersom jobben din inneholder noe annet enn epost og sosiale medier, sett av tid til dette – gjerne tidlig på dagen når hjernen er som mest fokusert.
  9. Vent med husarbeidet. Det er lett å la seg friste til «fornuftig prokrastinering» som oppvask, klesvask og støvsuging, men du gir deg selv bedre arbeidsro gjennom å la disse tingene få sine faste tider også. Jfr. punkt 3.
  10. Reis deg opp! Pass på å være i bevegelse i de pausene du tar i løpet av dagen, kom deg opp av stolen og gjør noe helt annet – strekk litt på deg, vann blomstene, gå ut en tur, bare pass på at du er klar igjen når timeren ringer.
  11. Ta helt fri. Pass på at ikke jobben tar over hele døgnet. Hvis du klarer å lage gode rutiner for deg selv, blir det lettere å lukke datamaskinen og gjøre andre ting når arbeidsdagen er over. Om arbeidsdagen er fra 08.00-12.00 og 19.00-22.00, eller om du jobber fra 09.00-16.00 spiller ingen rolle, så lenge du passer på at du har noen timer om dagen som ikke handler om jobb.
  12. Mosjon. Det er helt essensielt å bevege seg, så pass på å trene litt hver uke, gå en tur (langt unna folk), last ned en app med treningsprogram, løp eller sykle. Å holde kroppen i form holder hjernen i form, og det er vel ikke så dumt?

Jeg håper at disse rådene kan være til hjelp nå som hjemmekontor er siste skrik. Ta vare på hverandre, og hold deg i aktivitet om du er frisk. Lykke til med hjemmekontor!

Hvordan øve fornuftig

Av Sølvi Elise | 27. september 2019
Hvordan øvelse faktisk gjør mester

Gjør øvelse mester?

Øving er noe jeg bruker mye tid på. Både å faktisk øve, men også å tenke på og reflektere over hva god øving er, og hva som skal til for å bli bedre på noe. Den som har forsket aller mest på hvordan man blir skikkelig god, er en svensk-amerikansk psykolog og forsker som heter Anders Ericsson. Han har studert det han kaller «expert performers» innen forskjellige felt, og analysert hva som kjennetegner disse, og om de har noen fellestrekk.

Et av feltene der det finnes mange «expert performers», er blant klassiske musikere. Derifra har den noe sleivete 10 000-timersreglen kommet fra; det at man må øve i 10 000 timer for å blir skikkelig bra på noe. Anders Ericsson selv, dementerer denne reglen på det sterkeste, ettersom at han mener at det bare er noe journalisten Malcom Gladwell, som populariserte reglen, har misforstått Ericssons datasett. Derfor er dette siste gangen jeg nevner 10 000-timersreglen også.

Viktigere er det å nevne at det tar tid å opparbeide seg nye ferdigheter. Den gode nyheten er at, avhengig av hvor du er nå, hvordan du bruker tiden din, og hvilke mål du ønsker å nå, er det fullt mulig for deg, uansett alder eller tidligere ferdigheter, å se progresjon og lære seg nye ting.

Så hvordan går man frem, egentlig? Resten av denne artikkelen tar for seg hvordan du kan bli bedre til å gjøre det du ønsker å gjøre, uavhengig om det handler om sang eller ikke.

Who are you?

Først og fremst: Hvorfor har du lyst til å forbedre deg? Hva er det som gjør at du kunne tenke deg å jobbe mer med stemmen? Skriv gjerne en liste med målsettinger, bakgrunnsinformasjon, hvilke utfordringer du føler at du har, hvor mye tid du har mulighet til å sette av, og hva du ønsker å oppnå.

Du kan være så konkret eller abstrakt du vil, svarene på disse spørsmålene er for dine øyne, og er til for å klargjøre for deg hva det er du ønsker å lære.

 

Teacher

Det neste du bør gjøre, er å oppsøke en relevant, kompetent og inspirerende lærer som kan hjelpe deg med det du ønsker å bli bedre på. Jeg har tidligere skrevet et innlegg som handler om hva man bør tenke på når man velger lærer, så les gjerne det først, og kom så tilbake hit.

En god lærer kan hjelpe deg med ting du ikke visste at du trengte, og kan gi deg konkrete redskap for å komme raskere fremover fra der du er.

Patience

Det å mestre nye ferdigheter krever mye tid. Det tar tid å øve, men det tar også mye tid å endre kroppens vante rutiner og vaner. Derfor trenger vi mange ganger også å sette av endel tid til både å hvile, og å gjøre andre ting enn det som har med sang å gjøre. Det krever tålmodighet, men om du fører en loggbok, eller spiller inn øvelsene dine, vil du etterhvert se at det stadig vekk skjer nye ting, og at progresjonen faktisk er der.

The Rain in Spain

Selve øvingen, hvordan du øver, og hvor mye du øver er det aller mest sentrale for å få til en god progresjon. Det er mange veier til rom, og helt avhengig av hvilke målsettinger du har, trenger du forskjellige typer av øvingsrutiner. Det som dog er generelle regler er at det lønner seg å øve i avgrensede intervaller som er godt forberedt og der du gir øvingen ditt fulle fokus. Evaluering av hver økt er også vesentlig for å vite hvor du skal starte opp igjen neste gang.

Skills

Man skal ikke hvile på sine laurbær heter det. Det gjelder også når det kommer til det å skape progresjon. Kroppen lengter alltid etter stadiet som kalles homeostasis – som i korthet betyr at den ønsker å være i balanse. Når vi lærer nye ting, utsetter vi oss selv for det motsatte av homeostasis, og derfor kan det føles ubekvemt og slitsomt. Dog, så fort vi har inkorporert de nye ferdighetene, er det viktig å sette nye mål, slik at vi alltid er i utvikling helt til vi har nådd det målet vi har satt oss. Ofte endres målet underveis, og for mange blir det å utvikle seg selve målsettingen.

Just My Imagination

En av de viktigste komponentene som Ericsson fant hos sine ekspertutøvere, var evnen til å skape det han på engelsk kaller «mental representations». Vi lager altså mentale veier og spor, som gjør at vi kan finne system og mening der det tidligere ikke fantes noen. Et eksempel på dette kan være hvordan vi setter sammen noter til intervaller, og intervaller til melodier. Et annet eksempel er hvordan vi lærer oss tekst utenat gjennom å skape et indre bilde av handlingen i en tekst. Et tredje eksempel er hvordan handlingen i sangen kan støttes gjennom å ha et tydelig bilde av dynamikken i sangen; hvor høydepunktet er, hvor er sangen på sitt svakeste, hvordan starter og slutter vi. Erfarne utøvere har mange flere, og mer komplekse mentale representasjoner enn det amatører har. Derfor er det viktig å jobbe med å utvikle dette, i tillegg til de mer konkrete tingene vi ellers har fokus på.

Joy in Repetition

Det siste punktet det er viktig å huske er å evaluere. Jeg har nevnt at det kan være lurt å skrive loggbok, og å spille inn øvelsene, men hvis man ikke går tilbake og aktivt reflekterer over det man har loggført, hjelper det ikke det minste. Det å kunne se seg selv utenfra kan mange ganger være vanskelig, og jo mindre erfaring man har, jo vanskeligere kan det være. For mange er det derfor en god idé å få hjelp med hvordan man kan evaluere seg selv. Det er i denne sammenhengen viktig å huske, er at man ikke egentlig evaluerer om man bare spør læreren sin «Hva syns du?» Hva læreren «syns» er egentlig ikke så relevant i den sammenhengen. Det er mye viktigere å opparbeide seg ferdigheter til å «synse» selv. Man kan få hjelp fra læreren, den kan stille spørsmål som får deg til å tenke, eller oppfordre deg til å evaluere din egen sang, for så å komme med ideer om hvordan du kan gå videre. Når du har fått til en god evaluering av det du gjør, kan du begynne fra punkt én igjen, og repetere. Forhåpentligvis finner du mye glede i det du gjør, og denne runddansen blir noe du ser frem imot og trives med. For skal vi holde på med sang, er det viktig å huske at det jo er noe vi gjør fordi vi liker å holde på med det. Hvis det kun føles som en byrde, bør noe endres på veien.

Lykke til med øvingen!

 

 

infografikk øvelse gjør mester sølvi elise halvorsen

Les mer:

Du kan lese mer om «expert performance» i Anders Ericssons bok: Peak: Secrets from the New Science of Expertise