Er øving egentlig gøy?
Det tok ganske lang tid før jeg forsto at jeg liker å øve. Mye på grunn av, tror jeg, at jeg levde i en boble på 90-tallet der ungdomskulturen dikterte at alt som hadde med læring å gjøre var teit og/eller kjedelig. Jeg vet jommen ikke hvor den kulturen kom fra (kan vi skylde også dette på 68-erne?), men det virker som at Generasjon Prestasjon ikke har arvet akkurat det kulturelle uttrykket.
Finne tid til øving
Uansett, kultur eller ukultur, jeg liker å øve. Jeg gleder meg til de periodene der jeg har tid til å øve bare for øvingens skyld. Når jeg kan øve, oppleve progresjon, finne nye klangfarger, leke med nytt materiale, og alt det andre som kommer med fokusert og fri øving. Da koser jeg meg glugg ihjel.
Hvordan motivere andre?
Som sanglærer derimot, kan det være nettopp det å hjelpe sangelever til å finne sin egen motivasjon til å øve som er noe av det aller vanskeligste. Det finnes noe litteratur på feltet, både fra motivasjonsteori generelt, og fra musikkfeltet spesielt, men ikke nok til at man kan si: gjør sånn, og øvingen vil gå som en drøm! Det jeg gjerne vil finne frem til er hvordan hver og en kan finne sin egen måte å øve på.
Hva er ditt forhold til øving?
Derfor tittelen i dag: alle som liker å øve, rekk opp ei hånd! Og før du tar ned hånda igjen, fortell gjerne hvorfor du liker å øve, eller hvordan du liker å øve. Dersom du har likt å øve, men ikke gjør det lenger, er det også interessant. Dersom du nettopp har funnet gleden i øving vil jeg gjerne vite det også.
Øving gjør oss bedre
Hvorfor denne brennende interessen for øving? Jo, fordi det er det viktigste redskapet vi sangere har til å utvikle oss videre. Dersom vi er motiverte til å øve, og øver hensiktsmessig og tilsiktet, når vi målsettingene vi setter oss mye raskere - og det er vel ikke det verste som kan skje?
Så altså, opp med handa, og fortell meg mer om ditt forhold til øving.
Les mer:
Vil du lese mer om øvingsstrategier? Her er noen bøker jeg kan anbefale:
Ericsson, A og Pool, R: Peak: Secrets from the New Science of Expertise (2016)
Green, B og Gallawey, T: The Inner Game of Music (2015)
Jørgensen, H: Undervisning i øving (2011)
Akustikk
Stemmens akustikk - inni og utenfor kroppen
Vi har to grunnleggende forskjellige forutsetninger som vi må ta hensyn til når vi prater om akustikk. Det ene er det som skjer inne i kroppen, og det andre er det som skjer utenfor. Denne artikkelen tar for seg det som skjer inne i kroppen. Er du mer interessert i det som skjer utenfor, kommer det etterhvert en artikkel om dette også.
Stemmeproduksjon
Lyd er vibrasjon. Våre stemte lyder oppstår gjennom lufttrykkets møte med stemmebåndene. Lyden utvikler seg siden på vei oppover i ansatsrøret (se i margen). Tungen, strupens indre og ytre muskulatur, ganen og alle hulrom inne i oss kan manipuleres, og påvirker den lyden som kommer ut og som vi til slutt hører. Hva slags brusk og ben vi har påvirker også den klangen vi produserer.
Svingninger
Vår stemmelyd er uendelig mange små luftpartikler som settes i sving i kontakt med stemmebåndene. Disse møtene er lynraske og kan måles som svingninger. Når vi produserer jevne, periodiske svingninger oppstår toner, når vi produsererer ujevne, aperiodiske svingninger, oppstår uregelmessige støylyder.
Bilde: Bildet viser et spektrogram, en visualisering av lyd. Spektrogrammet viser først en tone med periodisk svingning, så støylyd med aperiodiske svingninger, så tone, så støy igjen.
Frekvens og amplitude
Når vi i akustikken snakker om frekvens handler det om svingningens hurtighet. En svingnings frekvens måles i antall svingninger per sekund. Det er dette som måles i Hertz, hvor 1 Hz = 1 svingning per sekund. En lav tone har få svingninger per sekund, en høy tone har mange. For eksempel, kammertonen A, altså den A-en som er midt på pianoet, er på 440 Hz. Øret vårt kan oppfatte frekvenser fra rundt 20 Hz - 20 000 Hz.
Amplitude er et mål for lydens fysiske styrke, lydtrykket økes når amplituden blir større. Det som gjør det hele litt forvirrende, er at øret ikke kun oppfatter lyd på grunn av lydtrykket, men også basert på frekvensen. Øret er mer følsomt for noen frekvenser enn andre, høye frekvenser har fordel over lave. Når vi synger kan vi manipulere klangfargen, slik at lyden oppfattes sterkere av øret, uten at vi selv opplever at vi jobber hardere. Det er dette vi gjør når vi produserer lyden som i Norge populært kalles twang.
Klangfarge
I tillegg til frekvens og amplitude har altså klangfarge innvirkning på stemmelyden. En helt ren svingning, kaller vi sinustone, den høres slik ut:
Lytteeksempel sinustone:
De fleste lydene vi produserer er dog satt sammen av flere svingninger. Fordi at de fleste klingende lyder vi produserer er sammensatt av flere svingninger, prater vi om at alle de periodiske svingningene vi produserer kan deles opp i mindre bestanddeler- deltoner. Den laveste frekvensen kaller vi grunntone. De påfølgende kaller vi overtoner. 2. deltone er dobbelt så høy som grunnfrekvensens, 3. deltones frekvens er 3 ganger så høy som grunnsvingningen osv. Overtonene kan vi få øye på gjennom å bruke et spektrogram.
Resonans
Resonans er gjenklang. Et hvert svingedyktig system har en egenfrekvens. Noen frekvenser gir større energi enn andre, og dermed større resonans. De forskjellige språklydene våre karakteriseres ved å ha forskjellige resonansfrekvenser. Disse kalles også formanter. Hver eneste lyd har sitt spesielle svingningsmønster, avhengig av ansatsrørets form. For eksempel har en i et helt annet mønster enn en a. De to første formantene bestemmer hvilken vokal vi produserer. Hvordan vi artikulerer bestemmer resonansen. Derfor kalles mange ganger den øverste delen av stemmeapparatet for resonator. Fordi vi kan gjøre endringer i ansatsrøret, vil en klangfarge aldri være absolutt, men helt avhengig av hvordan vi gjør endringer i resonanserommene.
Oppsummering av den indre akustikken
Akustikk kan mange ganger virke komplisert, men kort oppsummert produserer vi lyd gjennom å manipulere:
1. Luftstrømmen.
2. Stemmebåndenes vibrasjon, som bestemmer grunnfrekvensen.
3. Resonans i ansatsrøret, som gir klangfarge.
Klarer du å skille på disse tre og se hvordan de påvirker hverandre, og stemmen som helhet, er du på god vei til å få en oversikt over din egen stemmes klang.
Les mer:
Vil du lære mer om akustikk? Her er noen gode hjelpere på veien: Sundberg, Johan: Röstlära. Fakta om rösten i tal och sång (2001) Rørbech, Lone: Stemmebrukslære. (2009)
Prøv en stemmesynth:
Lag ditt eget spektrogram:
Ansatsrøret: Med ansatsrøret mener vi alt som befinner seg mellom stemmebåndene og leppene.
Ansatsrøret: Med ansatsrøret mener vi alt som befinner seg mellom stemmebåndene og leppene.
Mister Know-it-all
Det finnes mange flinke sanglærere i landet vårt, og av og til kan det være vanskelig å bestemme seg for hvem man skal gå til. Hvordan vet du hvilken sanglærer som er rett for deg? En ting er klart: ingen sanglærer kan allting. Hvis du treffer på en som påstår det, ville jeg faktisk gått videre. Det er vel så viktig å vite hva man ikke kan, som hva man faktisk kan. Jeg, for eksempel, kan absolutt ikke hjelpe til med intepretasjon i Wagner-opera, men jeg kan definitivt lære bort både R&B-licks og musikalmiks.
Personality
Et annet viktig aspekt er personlig kjemi. Mange sanglærere er gode menneskekjennere, og kan jobbe med mange forskjellige slags folk, men av og til "klikker" det bare ikke. Da er det lurt å gå videre. Det kan handle om alt fra undervisningsstil til temperament. Tenk derfor gjennom om det er noe som er spesielt viktig for deg at sanglæreren kan bistå med: trenger du tydelig disiplin, er du avhengig av positiv feedback, eller er du spesielt god til å jobbe gehørbasert, er alle disse tingene bra å si fra om og diskutere med sanglærer på første møte, slik at dere vet hvor dere har hverandre.
I Like Your Style
En tredje ting det kan være lurt å tenke på er stil og teknikk. Er du ute etter generell sangteknikk, kan mange hjelpe deg med det. Men dersom du er ute etter en spesiell stil eller sjanger, kan det være lurt å sjekke at læreren har kompetanse på området. Husk at sangteknikkmetoder som Estill og CVT ikke er sjangerspesifikke, men bare forskjellige måter å trene teknikk inn sang på. En bra måte å ta rede på hva sanglæreren er best på er rett og slett å spørre. Jeg pleier å nevne mine spesialiseringer i den første korrespondansen jeg har med eleven. Si også fra om det er noe annet enn sang du vil jobbe med, mange sanglærere har erfaring fra andre ting også, noen er utdannet inne logopedi, Feldenkrais eller Alexanderteknikk, mens andre spiller et annet instrument også. Jeg syns det er bra å vite om eleven er interessert i å synge i mikrofon, eller om man er interessert i å spille et instrument samtidig med at man synger, slik at jeg kan legge jeg til rette for det.
Protection
En siste ting det kan være lurt å tenke på er at sangpedaog ikke er en beskyttet tittel. Det betyr at hvem som helst kan kalle seg det, selv om de ikke har en vokalpedagogisk utdanning. For at du skal få mest ut av dine sangtimer, er det lurt å ha en lærer som har god innsikt i pedagogiske metoder, slik at undervisningen blir så effektiv som mulig. Noen ganger kan en person ha jobbet utøvende i så mange år, parallellt med å ha undervist, at den personen har realkompetanse som veier opp for formell utdanning. Uansett er det greit å undersøke dette, sånn at du kan ta et opplyst valg basert på dette. Alt i alt er det viktig å finne ut av hva man er ute etter, for å få mest ut av sangtimene.
Spilleliste til inspirasjon:
Takk for at du abonnerer! Vennligst sjekk din e-post for videre instruksjoner.
Snarveier:
