1.5 millioner nordmenn er igjen henvist til å holde seg mest mulig hjemme, og om det ikke var krevende nok å legge inn øvingsøkter fra før av, blir det jo ikke akkurat lettere av å måtte være hjemme hele tiden, og å vite at alle rundt deg også er hjemme. Hele. Tiden. Dette gjelder jo særlig når det du øver på er å synge stort og høyt. Derfor har jeg satt sammen en smørbrødliste med mine beste råd og tips til deg som gjerne vil ha øvingsprogresjon selv om du bor i lettveggskollektiv med fem andre som heller vil spille dataspill og se på Netflix.
1. Hold deg i form.
Jeg vet, det er lettere sagt enn gjort. Uansett er rådet: hold deg i gang - enten det er styrketrening, å jogge en tur, eller mer avspennende treningsformer som pilates og yoga - få inn en økt med fysisk aktivitet om dagen. Det vil kroppen og dermed stemmen takke deg for!
2. Øv på tekst.
Å øve sangtekster separat fra melodien har mange fordeler. For det første gjør det at de lagres "for seg selv" i hukommelsen, ikke bare "sammen med melodien". Dermed øker det sjansen for at du husker dem i et avgjørende øyeblikk. For det andre kan det gi deg en dypere forståelse av sangen om du pugger tekst og frigjør den fra både rytme og melodi. Flere forslag: Hvordan kan du eksperimentere med betoning? Hva skjer med frasene om du gjør om på pustemønsteret? Skriv ned teksten for hånd helt til den sitter av seg selv. Har du problemer med å sovne? Bruk tekstpugg som det siste du gjør om dagen - prøv å huske en tekst utenat i steden for å telle får. Det kan være en veldig effektiv måte å sovne på. Tenk, alt dette kan du gjøre - helt uten å lage en lyd.
3. Pust.
Er det en ting som er gjennomgående bra å trene på så er det å være i harmoni med sin egen pust. Det gjeder både for hvordan du bruker luftstrømmen når du synger, og hvordan du kan jobbe med pusten for å roe ned kroppen dersom du, la oss si, er urolig for fremtiden. Husk bare på at å jobbe med sangluftstrømmen ikke nødvendigvis er det samme arbeidet som å jobbe med stressmestringspust.
4. Sirene.
Altså ikke bæ-bu, men det å synge med en så liten og tynn, dog tett* klang, for eksempel på -ng at naboen ikke hører et pip. Dette aktiverer kroppen som om du skulle synge "ordentlig", men produserer en skånsom og tettende lyd som du kan bruke både for å synge skalaer, og for å øve fraser og hele sanger.
5. Mime!
Jeg vet, det kanskje virker litt underlig, men min tese er at dersom du går "all in" i mimingen, aktiverer du veldig mange av de musklene som ville jobbet når du synger, og dermed får du lagt inn en effektiv stemmetrening, selv uten å lage en lyd. Dette krever en viss kroppsbevissthet dog, så føles det anspent, er kanskje ikke dette øvelsen for deg.
6. Diksjon.
Hvorfor ikke spesialisere seg litt når man først holder på? Diksjon kan trenes opp uten å lage så mye lyd, ord formes med tungen, ikke kjeven, og øvelser som handler om å trene opp en god diksjon kan hjelpe deg langt på vei bort fra kjevespenninger og annet rusk. Igjen handler det her om å øke kroppsbevisstheten og å finne en god funksjon for å produsere tydelig teksting uten overartikulasjon.
7. SOVT.
Neida, jeg har ikke feilstavet at du skal sove. Selvom søvn også er bra for deg. SOVT står for semi-occluded-vocal-tract, og er et samlebegrep for øvelser som er supre for å bygge et sunt og effektivt stemmeapparat. En klassiker som også er veldig tyst, er å jobbe med det som på fancyspråk heter fonasjon i rør, og som involverer et plast/glass/silikonrør og en vannflaske. Dette er en effektiv og skånsom stemmetrening som ofte blir brukt i rehabilitering av skadede stemmer, men som også er bra for å trene opp friske stemmer. Pass bare på at dersom du gjør dette, bør du ha fått opplæring i det av noen som kan det, ettersom at om du gjør det feil, kan det gjøre vondt verre. Det vil si: kan du det fra før: topp, har du aldri gjort det før, ikke begynn akkurat nå uten konsultasjon med en profesjonell.
8. Balanse.
Enten det handler om å balansere på et ben i kriger 3 eller om du benytter deg av et balansebrett, så er det å øve på pust og sang mens du trener balanse utrolig effektivt for å jobbe opp en god aktivitet i kjernemuskulaturen som vi trenger når vi synger.
9. Hør på musikk.
Utfordre deg selv til å høre på annerledes musikk enn det du pleier. Det finnes utrolig mye gøy der ute, og det er mange spennende måter å bruke stemmen på. Hør på noe du ikke pleier å høre på, og prøv å analysér hva de gjør med stemmen. Kan du gjenskape det i din stemme?
10. Syng ute.
Gå ut til havet, eller ut i skogen og syng der. Kjenn på akustikken - hvordan er det forskjellig? Hva er det som skiller seg fra når du synger innendørs? Hvordan må kroppen jobbe annerledes enn når du synger innendørs der du bor?
Avsluttningsvis:
Forsøk å kommunisere med de du bor med om at det å øve er viktig for deg. Kanskje kan dere avtale en timeplan for når det passer at du øver, som også tar hensyn til deres rutiner og tider? Dette gjelder selvfølgelig ovenfor naboer også. Er du redd for å forstyrre naboen, kan det hende at du anspenner kroppen ubevisst, og dermed øver på en ufordelaktig måte. Bedre da å ta en prat med naboen og forklare situasjonen. Hvem vet, kanskje de bare er glad til for at det er litt sang i huset?
* Med ordet "tett" mener jeg at du har en jevn flytfonasjon som resulterer i at stemmebåndene i hver syklus de vibrerer lukkes og åpnes helt. Når vi hører dette oppleves dette som en "tett" klang, til forskjell fra en "luftig" klang, der man ikke får til en fullstendig lukking på stemmekildenivå. Merk også at dette ikke handler om estetikk i denne sammenhengen, men om stemmehelse. Stemmen kan produsere mange forskellige lyder, og ingen av dem er "feil", men det er vesentlig for alle stemmer å få til en jevn og tett klang. Personlig bruker jeg en luftigere klang titt som tett, men da som et estetisk valg, ikke fordi stemmen ikke klarer noe annet.
Er øving egentlig gøy?
Det tok ganske lang tid før jeg forsto at jeg liker å øve. Mye på grunn av, tror jeg, at jeg levde i en boble på 90-tallet der ungdomskulturen dikterte at alt som hadde med læring å gjøre var teit og/eller kjedelig. Jeg vet jommen ikke hvor den kulturen kom fra (kan vi skylde også dette på 68-erne?), men det virker som at Generasjon Prestasjon ikke har arvet akkurat det kulturelle uttrykket.
Finne tid til øving
Uansett, kultur eller ukultur, jeg liker å øve. Jeg gleder meg til de periodene der jeg har tid til å øve bare for øvingens skyld. Når jeg kan øve, oppleve progresjon, finne nye klangfarger, leke med nytt materiale, og alt det andre som kommer med fokusert og fri øving. Da koser jeg meg glugg ihjel.
Hvordan motivere andre?
Som sanglærer derimot, kan det være nettopp det å hjelpe sangelever til å finne sin egen motivasjon til å øve som er noe av det aller vanskeligste. Det finnes noe litteratur på feltet, både fra motivasjonsteori generelt, og fra musikkfeltet spesielt, men ikke nok til at man kan si: gjør sånn, og øvingen vil gå som en drøm! Det jeg gjerne vil finne frem til er hvordan hver og en kan finne sin egen måte å øve på.
Hva er ditt forhold til øving?
Derfor tittelen i dag: alle som liker å øve, rekk opp ei hånd! Og før du tar ned hånda igjen, fortell gjerne hvorfor du liker å øve, eller hvordan du liker å øve. Dersom du har likt å øve, men ikke gjør det lenger, er det også interessant. Dersom du nettopp har funnet gleden i øving vil jeg gjerne vite det også.
Øving gjør oss bedre
Hvorfor denne brennende interessen for øving? Jo, fordi det er det viktigste redskapet vi sangere har til å utvikle oss videre. Dersom vi er motiverte til å øve, og øver hensiktsmessig og tilsiktet, når vi målsettingene vi setter oss mye raskere - og det er vel ikke det verste som kan skje?
Så altså, opp med handa, og fortell meg mer om ditt forhold til øving.
Les mer:
Vil du lese mer om øvingsstrategier? Her er noen bøker jeg kan anbefale:
Ericsson, A og Pool, R: Peak: Secrets from the New Science of Expertise (2016)
Green, B og Gallawey, T: The Inner Game of Music (2015)
Jørgensen, H: Undervisning i øving (2011)
Akustikk
Stemmens akustikk - inni og utenfor kroppen
Vi har to grunnleggende forskjellige forutsetninger som vi må ta hensyn til når vi prater om akustikk. Det ene er det som skjer inne i kroppen, og det andre er det som skjer utenfor. Denne artikkelen tar for seg det som skjer inne i kroppen. Er du mer interessert i det som skjer utenfor, kommer det etterhvert en artikkel om dette også.
Stemmeproduksjon
Lyd er vibrasjon. Våre stemte lyder oppstår gjennom lufttrykkets møte med stemmebåndene. Lyden utvikler seg siden på vei oppover i ansatsrøret (se i margen). Tungen, strupens indre og ytre muskulatur, ganen og alle hulrom inne i oss kan manipuleres, og påvirker den lyden som kommer ut og som vi til slutt hører. Hva slags brusk og ben vi har påvirker også den klangen vi produserer.
Svingninger
Vår stemmelyd er uendelig mange små luftpartikler som settes i sving i kontakt med stemmebåndene. Disse møtene er lynraske og kan måles som svingninger. Når vi produserer jevne, periodiske svingninger oppstår toner, når vi produsererer ujevne, aperiodiske svingninger, oppstår uregelmessige støylyder.
Bilde: Bildet viser et spektrogram, en visualisering av lyd. Spektrogrammet viser først en tone med periodisk svingning, så støylyd med aperiodiske svingninger, så tone, så støy igjen.
Frekvens og amplitude
Når vi i akustikken snakker om frekvens handler det om svingningens hurtighet. En svingnings frekvens måles i antall svingninger per sekund. Det er dette som måles i Hertz, hvor 1 Hz = 1 svingning per sekund. En lav tone har få svingninger per sekund, en høy tone har mange. For eksempel, kammertonen A, altså den A-en som er midt på pianoet, er på 440 Hz. Øret vårt kan oppfatte frekvenser fra rundt 20 Hz - 20 000 Hz.
Amplitude er et mål for lydens fysiske styrke, lydtrykket økes når amplituden blir større. Det som gjør det hele litt forvirrende, er at øret ikke kun oppfatter lyd på grunn av lydtrykket, men også basert på frekvensen. Øret er mer følsomt for noen frekvenser enn andre, høye frekvenser har fordel over lave. Når vi synger kan vi manipulere klangfargen, slik at lyden oppfattes sterkere av øret, uten at vi selv opplever at vi jobber hardere. Det er dette vi gjør når vi produserer lyden som i Norge populært kalles twang.
Klangfarge
I tillegg til frekvens og amplitude har altså klangfarge innvirkning på stemmelyden. En helt ren svingning, kaller vi sinustone, den høres slik ut:
Lytteeksempel sinustone:
De fleste lydene vi produserer er dog satt sammen av flere svingninger. Fordi at de fleste klingende lyder vi produserer er sammensatt av flere svingninger, prater vi om at alle de periodiske svingningene vi produserer kan deles opp i mindre bestanddeler- deltoner. Den laveste frekvensen kaller vi grunntone. De påfølgende kaller vi overtoner. 2. deltone er dobbelt så høy som grunnfrekvensens, 3. deltones frekvens er 3 ganger så høy som grunnsvingningen osv. Overtonene kan vi få øye på gjennom å bruke et spektrogram.
Resonans
Resonans er gjenklang. Et hvert svingedyktig system har en egenfrekvens. Noen frekvenser gir større energi enn andre, og dermed større resonans. De forskjellige språklydene våre karakteriseres ved å ha forskjellige resonansfrekvenser. Disse kalles også formanter. Hver eneste lyd har sitt spesielle svingningsmønster, avhengig av ansatsrørets form. For eksempel har en i et helt annet mønster enn en a. De to første formantene bestemmer hvilken vokal vi produserer. Hvordan vi artikulerer bestemmer resonansen. Derfor kalles mange ganger den øverste delen av stemmeapparatet for resonator. Fordi vi kan gjøre endringer i ansatsrøret, vil en klangfarge aldri være absolutt, men helt avhengig av hvordan vi gjør endringer i resonanserommene.
Oppsummering av den indre akustikken
Akustikk kan mange ganger virke komplisert, men kort oppsummert produserer vi lyd gjennom å manipulere:
1. Luftstrømmen.
2. Stemmebåndenes vibrasjon, som bestemmer grunnfrekvensen.
3. Resonans i ansatsrøret, som gir klangfarge.
Klarer du å skille på disse tre og se hvordan de påvirker hverandre, og stemmen som helhet, er du på god vei til å få en oversikt over din egen stemmes klang.
Les mer:
Vil du lære mer om akustikk? Her er noen gode hjelpere på veien: Sundberg, Johan: Röstlära. Fakta om rösten i tal och sång (2001) Rørbech, Lone: Stemmebrukslære. (2009)
Prøv en stemmesynth:
Lag ditt eget spektrogram:
Ansatsrøret: Med ansatsrøret mener vi alt som befinner seg mellom stemmebåndene og leppene.
Ansatsrøret: Med ansatsrøret mener vi alt som befinner seg mellom stemmebåndene og leppene.
Takk for at du abonnerer! Vennligst sjekk din e-post for videre instruksjoner.